I Norsk Kylling jobber vi med dyrevelferd og dyrehelse hos høner, haner, egg og kyllinger. For oss er dyrevelferd en fundamental del av virksomheten. Vi har en sterk forpliktelse for dyrene i hele verdikjeden, og holder høy standard for dyrevelferd både på gårdene og i produksjonsanleggene våre.
Forpliktelsen til å ivareta dyras helse og velferd er beskrevet i Dyrevelferdserklæringen vår.
Norsk Kylling er verdens første ECC-sertifiserte storskalaprodusent av kylling. ECC (European Chicken Commitment) er en standard utarbeidet av noen av verdens ledende dyrevernorganisasjoner, blant annet Anima og Compassion in World Farming (CiWF).
Siden 2022, har all kylling i verdikjeden vært produsert i henhold til dyrevelferdskravene i standarden. Det kommer i tillegg til eksisterende offentlige krav og bransjekrav innen dyrevelferd for fjørfe i Norge.
Noen av kravene for å bli ECC-produsent er:
REMA 1000 er verdens første dagligvarekjede som kun selger kylling produsert i henhold til ECC-krav. Sammen setter vi en ny standard for vår bransje.
Hele European Chicken Commitment (ECC) kan leses her.
Vårt slakteri og foredlingsanlegg har verdensledende løsninger for dyrevelferd. Her møter kyllingene et mottaksrom spesialtilpasset for å minimere stress. Rominndeling i mottaksrommet gir lavt støynivå, og blått lys har en beroligende effekt på kyllingene.
Som den eneste av de store aktørene i Norge, har vi et markedsledende bedøvingssystem som bedøver kyllingene direkte i transportkassene. Dette gjør at vi unngår håndtering før bedøving, noe som er ansett som den klart mest skånsomme metoden. Kyllingene bedøves skånsomt med CO2-gass gjennom fem faser, før de avlives under full bedøvelse.
Alle som jobber med levende kylling på slakteriet gjennomgår spesialtilpasset opplæring og må bestå eksamen.
Vi har et eget dyrevelferdsteam med 10 veterinærer, 3 produsentkontakter og 1 agronom. De er ansvarlig for at dyrevelferdserklæringen vår implementeres i hele verdikjeden. Sammen med bøndene sikrer de at våre retningslinjer, bransjens og myndighetenes krav følges på gården. I tillegg jobber de på slakteri og foredlingsanlegget og på rugeriene for å ivareta dyras velferd både i starten og i slutten av livet.
Dyrevelferdsteamet følger opp og støtter bøndene i den daglige driften. Alle bønder har sin egen kontaktveterinær som kommer til gården for gjennomgang av fuglene og fjøset. Sammen har vi utarbeidet retningslinjer for beste praksis på gård, med krav til blant annet temperatur, lys, luftkvalitet og luftfuktighet. Bøndene er forpliktet til å følge retningslinjene gjennom leveringsavtalen de har med oss.
Alle slaktekyllingbønder må delta på kompetanseskole som er godkjent av Mattilsynet. Vi har i tillegg utarbeidet egne kurs som går mer i dybden i selve produksjonen. Det er både teoretiske og praktiske kurs i blant annet fôring og ventilasjonsstyring, og et eget kurs hvor bøndene lærer mer om dyrenes behov og hva de kan gjøre for å gi kyllingene en bedre hverdag.
Økt kunnskap er nøkkelen til forbedring. Derfor er kontinuerlig kompetanseheving et mål for oss på veien til å bli ledende innenfor dyrevelferd og innovativ matproduksjon. Vi samarbeider tett med landbruksnæringa og faginstanser i Norge og Europa for å bedre helse og velferd for kyllingene. Vi deltar på kurs og fagsamlinger for å holde oss oppdatert og knytte kontakter. Vi deltar i samarbeidsprosjekter med de andre aktørene i bransjen, i tillegg til egne prosjekter.
Veterinær og fagsjef dyrevelferd, Merete Forseth, skriver en doktorgrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I doktorgraden forsker Merete på helse og dyrevelferd hos mer saktevoksende kylling. Forskningen dreier seg i hovedsak om helse, og god helse er selvsagt grunnleggende for et godt liv. Dyrevelferd er imidlertid et vidt begrep, som favner både god fysisk helse, mulighet til å utøve naturlig atferd, samt positive følelser og mestring.
Vi ønsker videre å utvide fokuset fra bare å måle negative velferdsindikatorer, som for eksempel sykdom, til å inkludere positive velferdsindikatorer som løping og lek, gjennom kyllingens liv. Slik kan vi jobbe enda bedre med tilpassing av fjøs og rutiner basert på atferd og behov. Utvikling og bruk av programvare med kameraovervåkning, gjør at vi med større grad av sikkerhet kan identifisere positive velferdsindikatorer hos kylling. Kamera kan gjenkjenne atferden til hver enkelt kylling, som løping, strøbading og lek, og vi målsetter å finne transparente og pålitelige metoder for overvåkning og dokumentasjon av dyrevelferd.
Les mer om Meretes forskning her:
Comparison of Carcass Condemnation Causes in Two Broiler Hybrids Differing in Growth Rates.
Vi deltar også aktivt i andre forskningsprosjekter som omhandler dyrevelferd:
Bøndene er fundamentet i verdikjeden. De sørger for trygg norsk mat, sikrer god dyrevelferd, og tar ansvar i det grønne skiftet. Vi har 142 dedikerte bønder som jobber hver eneste dag for at kyllingene skal ha det bra.
Vi har sterkt fokus på å gi bonden økonomisk-, drifts- og dyrevelferdsmessig stolthet og trygghet. I samarbeid med bonden har vi utviklet standarder som sikrer likhet i vilkår og praksis for alle tilknyttede bønder. Våre avtaler, økonomiske modell og samarbeidsform gir forutsigbarhet for drift og økonomi i alle ledd. Gjennom produksjonsprogrammet Datafangst sikrer vi gode data fra hele verdikjeden. Hver bonde deler data fra sitt fjøs, og kan samtidig måle seg mot øvrige bønder som har avtale med oss. I tillegg sender vi månedlige rapporter på de viktigste produksjons- og dyrevelferdsparameterne, slik at bøndene kan se egne prestasjoner opp mot disse.
Vi verdsetter bondens engasjement og kunnskap. Vi jobber med høy grad av kommunikasjon og involvering i alle beslutninger. Bøndene har valgt et styre (produsentlagsstyre) til å ivareta bøndenes interesser. Produsentlagsstyret bistår i vår utvikling, og bidrar i gjennomføringen av alle forbedringstiltak. To ganger i året reiser administrerende direktør og produksjonssjef oppstrøm rundt på besøk til bøndene der de har samtaler om stort og smått.
Alle bøndene er inkludert i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling eller oppal og rugeegg. Dette er avtalefestet, og en forutsetning for å produsere kylling og rugeegg i Norge. Norsk Kylling kontrollerer at alle regler og retningslinjer blir fulgt. Dersom vi oppdager mangler, veileder vi for å få forbedring i første omgang. Ved alvorlige mangler eller gjentatte avvik blir det gitt advarsel, og i ytterste konsekvens (ved gjentatte avvik eller grove brudd på dyrevelferden eller regelverket) kan leveringsavtalen bli oppsagt. Mattilsynet har årlig revisjon på oppfølging av dyrevelferdsprogrammet.
Les hva bøndene Kari, Sølvi og Snorre forteller om å være kyllingprodusenter i Norsk Kylling.
Vi ser at kylling som vokser saktere, har det bedre. Derfor er kyllingtypen like viktig som omgivelsene. I 2018 gikk vi over til Hubbard JA 787, som vokser saktere og lever lenger. Denne kyllingtypen har dokumentert bedre dyrevelferd enn standardkyllingen som er vanlig å produsere i Norge (Ross 308).
Hubbard lever mellom 45 og 48 dager. På den tiden oppnår de en slaktevekt på 1650 - 1700 gram. Når kyllingen vokser saktere er den mye friskere enn ved hurtigere vekst. Det dør færre kyllinger, og utfordringer som er vanlig hos hurtigvoksende kyllinger som dårlig beinhelse, hjertelidelser og sviskader, er så godt som fraværende med Hubbard.
Når dyrene har det bra, har bøndene det bra. En mer livlig fugl har skapt et helt annet miljø i fjøset, og bøndene forteller at de har fått en bedre arbeidshverdag etter overgangen til Hubbard.
*Kjøttets tilstand 2023, produksjonstall 2022.
**Animalia 2023.
***Kjøttets tilstand 2023, produksjonstall 2022. Svakere prestasjon sammenlignet med tidligere år grunnet sykdomsutbrudd i Trøndelag.
Alle kyllinger i verdikjeden har dagslys. Kyllinger kan se et bredere spekter av lys enn det vi mennesker kan. Godt dagslys er derfor ekstra viktig for at kyllingene skal kunne utøve naturlig atferd.
Gjennom et lysprosjekt har vi utviklet en energieffektiv LED-lys-teknologi spesielt tilpasset kyllingenes behov. Alle kylllingbønder som leverer til oss har installert disse spesialutviklede lysene i sine fjøs. Alle fjøs bygd etter 2020 har vindu.
Et godt fôr er viktig for god dyrehelse. Sammen med fôrleverandørene skreddersyr vi et eget Solvinge-fôr, slik at det er tilpasset kyllingtypen Hubbard sine behov gjennom hele i livsløpet.
Fra naturens side lever kyllingen av frø, planter og insekter - litt av alt. I motsetning til mange andre husdyr, kan fjørfe i liten grad fordøye gress. Derfor spiser kyllinger fôr som ivaretar godt næringsopptak og god helse. Målet er å sette sammen et fôr som består av ulike råvarer slik at kyllingen får det den trenger av næringsstoffer. Et riktig kosthold gjør at kyllingen vokser og holder seg sunn og frisk.
Vi har en egen prosjektleder for fôrutvikling som jobber tett med veterinærene, bøndene og fôrleverandørene. Prosjektlederen har et særlig ansvar for at kyllingene våre har det beste fôret til enhver tid, produsert på en ansvarlig måte og med bærekraftige ingredienser.
Vi har ambisiøse mål for fremtidens kyllingfôr. Innen 2030, skal Solvinge-fôret produseres uten importert soya. Derfor jobber vi målrettet for å utvikle nye næringsrike, kortreiste og bærekraftige proteinråvarer som bidrar til å øke den norske selvforsyningsgraden.
Solvinge-fôret er fritt for antibiotika og hormonelle vekstfremmere, og det skal det fortsette å være.
Dyrehelsa i Norge er generelt god, som medfører at bruk av antibiotika er svært lav. Norsk Kylling har i tråd med dette som mål å bruke så lite antibiotika som overhodet mulig, og aldri forebyggende. Det kan dukke opp sykdomstilfeller som krever behandling, og syke dyr skal selvfølgelig få hjelp. Vi jobber etter prinsippet «så lite som mulig, men så mye som nødvendig».
Frem til 2016 ble parasittmiddelet narasin brukt i kyllingfôr for å forhindre sykdommen koksidiose. Norsk Kylling var først ute med testing av produksjon uten narasin, og var den første til å slutte å bruke narasin i fôret i all vår produksjon allerede fra og med februar 2016. Vi har erstattet narasin med en vaksine, som forebygger sykdom ved å stimulere kyllingenes eget immunforsvar.
Narasin har i tillegg til å virke mot parasitter også en hemmende effekt på enkelte tarmbakterier. Det er ikke påvist sammenheng mellom narasinbruk og forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Vi ønsker allikevel ikke å bruke medisiner som har vist seg å være unødvendige i vår kyllingproduksjon.
Du kan lese mer om antibiotikabruk i norsk landbruk her.
Fordi vi er opptatt av dyrevelferd og at kyllingene har det bra, har vi gitt kyllingene våre ekstra mye plass. God plass er viktig for at kyllingene skal ha frihet til å utøve naturlig atferd. Da er det lettere å bevege seg, stelle fjærdrakten, strøbade og leke seg. Det er også lettere å finne en god stilling å ligge i når man har bedre plass.
I mesteparten av livet har kyllingene god plass i fjøset. Vi måler tetthet på slutten av innsettet, like før slakt når kyllingene er på sitt største og har minst plass. Maksimal tillatt tetthet i Norge er 36 kg/kvm. Dette tilsvarer 18 kyllinger per kvadratmeter med standardkyllingen (Ross 308), og er den tettheten flertallet i norsk kyllingproduksjon forholder seg til.
I Norsk Kylling har vi en tetthet i fjøs på 30 kg/kvm, som tilsvarer 12 kyllinger/kvm (Hubbard).
Alle kyllinger i verdikjeden har tilgang på miljøberikelser. Miljøberikelser er elementer som er utformet for at kyllingene skal være aktive og utøve naturlig atferd. Sammen med dyrevernorganisasjonene Dyrevernalliansen og Animalia har vi utarbeidet en standardisert miljøberikelsespakke. Den består av en kombinasjon av elementer som legger til rette for aktivitet og trivsel.
Vår kyllingtype Hubbard er velproporsjonert og sterk i kroppen, noe som gjør den mye mer aktiv enn standardkyllingen som produseres i Norge. Derfor er det viktig for oss å tilby kyllingene tilpassede, artsspesifikke miljøberikelser som utgjør et vesentlig bidrag til forbedret livskvalitet.
Vi mener å ha funnet optimal mengde berikelser i fjøs som gir alle kyllingene tilgang under hele oppholdet, uten å ta opp for mye gulvplass og dermed begrense bevegelsesfriheten. Norsk Kylling dekker alle kostnader knyttet til miljøberikelser, og gjennom kontroll av alle bestillinger er vi sikre på at alle kyllingene har lik tilgang til miljøberikelser.
Vi har to rugerier i verdikjeden. Et foreldredyrrugeri som klekker egg som blir til høner og haner som er foreldrene (foreldredyr) til kyllingene som går til slakt. I tillegg har vi et rugeri for slaktekylling som klekker eggene disse hønene legger. Det blir til kyllingen vi slakter og videreforedler. Bøndene mottar nøkkeltall fra slaktekyllingrugeriet samme dag som resultater og informasjon er tilgjengelig. Dette brukes til forbedringstiltak og utvikling.
Vi har strenge krav og gode rutiner for å forhindre at kyllingene blir syke. Alle ansatte må gjennomføre dyrevelferdskurs. Det sikrer skånsom håndtering av kyllingene. Tre veterinærer med spesialkompetanse på rugeri har som hovedoppgave å se til at vi gjør alt vi kan for å gjøre starten på livet så god som mulig for kyllingene.
Kyllingene på rugeriene oppholder seg i rom med gode lysforhold. Spesialtilpasset lys med dagslysspekter sikrer at lyssettingen er tilpasset kyllingens behov. Klimakontroll opprettholder riktig luftkvalitet.
Sommeren 2023 åpnet vi nytt slaktekyllingrugeri med klekketeknologi som setter en ny standard for dyrevelferd. Kyllingene får vann og fôr med en gang de klekkes - en helt ny løsning i Norge. Kyllingene forblir i samme kasse som de klekkes i, fra de klekkes til de leveres til gården. Løsningen er mer skånsom og reduserer stressnivået betraktelig hos kyllingen.
Les mer om rugeriet her.
Alle bøndene som leverer kylling til oss er plassert i Midt-Norge. Ingen kyllinger blir transportert i mer enn 4 timer. Gjennomsnittlig transporttid er helt nede på 1,5 time.
For å gi kyllingene en best mulig reise er vi opptatt av god temperatur og luftkvalitet. Bilene har klimaskap med backup-systemer, slik at kyllingene er sikret stabil temperatur og luftkvalitet under hele transportetappen. Sensorer med live-overvåkning gjør at sjåføren har full kontroll på miljøet i bilen under transport. Lav tetthet i transportkassene gjør at kyllingene har plass til å legge seg ned.
Alle som er involvert i flyttingen av kyllingene fra fjøs til transportkasser har gjennomført praktisk og teoretisk kurs og fått sertifiseringsbevis. Der lærer de om skånsom håndtering, og hva som er viktig for at kyllingene ikke skal oppleve stress. Vi registrerer alltid kyllingenes tilstand når de ankommer slakteri og foredlingsanlegget.
*Produksjonsresultater for 2022 fra Animalia.
Gjennom dyrevelferdsstandarden ECC har vi forpliktet oss til å følge en rekke krav i produksjonen i våre anlegg og i fjøs. Animalia har ansvar for revisjon i henhold til ECC-kravene i Norge. Animalia er landets ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.
Vi kan alltid bli bedre. Derfor er det viktig for oss med en ekstern vurdering av dyrevelferd. Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på rugeriet, i fjøs, under transport og på slakteriet. Kontrollpunkter for hvert område omfatter bygningsmessige forhold, utstyr, rutiner, vår atferd og dyrenes atferd. I Norge er det bransjeorganisasjonen Animalia som reviderer etisk regnskap.
Både rugeriene og slakteri og foredlingsanlegget revideres årlig. Målet vårt er alltid toppkarakteren A i etisk regnskap. Resultatet i 2022 var karakter A til slakteri og foredlingsanlegget, karakter A til foreldredyrrugeriet, og karakter B til slaktekyllingrugeriet. I daværende slaktekyllingrugeri var det ikke mulig å oppå karakter A. Nytt rugeri vil etter oppstart sommeren 2023 tilfredsstille alle krav til karakter A ved neste revisjon.
Les mer om etisk regnskap her.
Det er flere parameter som brukes som mål på dyrevelferd. En av disse er dødelighet. Ved produksjon av så mange dyr er det normalt at noen dør i løpet av produksjonsperioden. Vår oppgave er å legge forholdene til rette, slik at forhold som vi har kontroll over ikke forårsaker kyllingenes død. Vi har tre mål på dødelighet.
I tillegg til faktorene vi nevner ovenfor, er også kyllingtype med på å påvirke dyrevelferden. Det er godt dokumentert at kyllinger som vokser saktere, har lavere forekomst av sykdom, lavere dødelighet og bedre beinhelse enn hurtigvoksende kyllinger.
Et annet parameter er sykdom. På slakteriet er det trent personell som vurderer alle kyllinger. Kyllinger som viser tegn til sykdom, blir kassert. Andelen kyllinger som kasseres på grunn av sykdom er et bilde på dyrehelsa. Kassasjonsandelen de siste årene har vært svært lav.
Tråputescore er et velferdsparameter som har vært målt i flere år. På slakteriet vurderes føttene til 100 kyllinger fra hver flokk, hvor trent personell ser etter sviskader. Skadene graderes fra 0 (best) til 2 (store skader). Flokken får da en score som kan variere fra 0 til 200. Dette gir et bilde på hvordan forholdene har vært i fjøset.
Vi måler også beinhelsa til kyllingene ved å registrere ganglaget deres. Dette kalles GAIT score, og graderes fra 0 (best) til 5 (dårligst). Dette registrerer vi i løpet av siste leveuke, når kyllingene er på sitt tyngste, og eventuelle beinproblemer vil kunne oppstå.
Sammenlignet med produksjonen med Ross 308, ser vi vesentlige forbedringer på alle disse parameterne. Kyllingtypen Hubbard er en robust og livskraftig fugl, hvor både dødelighet og kassasjonstallene er svært lave - både i fjøs og under transport. Hubbard har i stor grad har fine tråputer, som følge av at den vokser saktere og er mer aktiv, noe som gir bedre forhold i fjøset. Tråputescore hos Hubbard er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet. Hubbard har svært god beinhelse, og tåler godt å leve såpass lenge som den gjør.
Dyrevelferd dreier seg imidlertid om mye mer enn helse. For å ha et liv verdt å leve, må dyra også ha mulighet til å mestre sine omgivelser og utøve naturlig atferd. Dette går det også an å måle, men er mer krevende å måle regelmessig, slik vi gjør med helseparametre. Derfor mener vi det er viktig å utvikle nye metoder som gjør det mulig både å inkludere positive velferdsparametre, og å få en kontinuerlig måling av hvordan dyrene har det.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 (første halvår) | Landssnitt 2022 | |
Fjøs |
|||||||||||
| Andel saktevoksende (%) | 0 | 0 | 10 | 63 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | |
| Slaktealder (dager) | 32 | 33,5 | 34,7 | 46 | 46,5 | 46,5 | 46,6 | 46,5 | 47,3 | 47,1 | -33 |
| Tetthet (kg/kvm) | 36 | 34 | 34 | 34 | 34 | 33,4 | 34,1 | 30,2 | 30,2 |
30,9*** |
|
| Andel flokker planlagt med 30 kg/kvm [%] | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 79 | 100 |
100 |
|
| Andel ECC-sertifisert kylling [%] | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 79 | 100 | 100 | |
| Burfritt (%) | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | |
| Tråputescore A (%) | 97 | 92 | 92 | 97 | 98 | 99 | 97 | 98 | 99 | 98 | -97 |
| Gait (gjennomsnitt) (%) | - | - | - | - | 1,43 | 1,44 | 1,44 | 1,5* | 1,65* | - | |
| Gait score – andel 4 og 5 (%) | - | - | - | - | 0,86 | 1,14 | 1,08 | 1,3* | 1,9* | - | |
| Dødelighet fjøs (%) | 3,71 | 4,15 | 4,10 | 2,10 | 2,49 | 1,99 | 2,14 | 2,85* | 2,91* | 2,04 | -2,64 |
| Sykdomskassasjon (%) | 2,86 | 2,22 | 2,80 | 0,73 | 0,71 | 0,60 | 0,68 | 0,71* | 0,66* | 0,45 | -1,31 |
| Andel dyr med tilgang til miljøberikelse (%) | 30 | 75 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | ||
Transport |
|||||||||||
| Dødelighet under transport (%) | 0,07 | 0,08 | 0,02 | 0,02 | 0,02 | 0,01 | 0,02 | 0,01 |
0,01 |
0,02 | -0,05 |
| Andel under 4t transport (%) | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | |
Slakteri |
|||||||||||
| Etisk regnskap (%) | - | - | D | A | A | A | ** | A | A | A | |
| Bedøving før avliving (%) | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 | |
| Andel dyr med backup bedøvelse (%) | 0,01*** | 0,004 | 0,004 | 0,0002 | |||||||
Rugeri |
|||||||||||
| Etisk regnskap - foreldredyr (%) | - | - | - | - | B | A | A | A | A | Høsten | |
| Etisk regnskap slaktekylling (%) | - | - | - | - | B | B | B | B | A | Høsten | |
| Andel fri for rutinemessige inngrep (%) | 99,24 | 99,92 | 99,93 | 99,98 |
*Dødelighetstallene er forhøyet pga. pågående sykdomsutbrudd i Trøndelag. Dette har også påvirket sykdomskassasjoner og Gait score.
**Ikke gjennomført i 2021 pga. ekstraordinære smitteverntiltak knyttet i fugleinfluensa i Rogaland. Utsatt til første kvartal 2022.
***Tallgrunnlag 20.07.21 - 10.12.21 som følge av oppstart av nytt anlegg.
Antall kyllinger per kvadratmeter i fjøset er avgjørende for dyrevelferden. Etter omlegging i henhold til ECC har vi langt lavere tetthet, som er bedre for kyllingene.
Andel med beste tråputeklasse – jo høyere prosentandel jo bedre.
Vi jobber hardt for å redusere dødeligheten hos våre kyllinger, og har forbedret oss betraktelig på dette området med kyllingtypen Hubbard.
Vi har jobbet hardt for å forbedre forholdene for kyllingen under transport og som et resultat av dette har vi oppnådd en bransjeledende lav dødelighet. Den største forbedringen kom imidlertid når vi skiftet til en saktevoksende og mer robust hybrid.
Vi har redusert forekomsten av sykdomstilfeller betydelig de siste årene med kyllingtypen Hubbard.
Gait-score måler kyllingens mobilitet – jo lavere score jo bedre.
